De første ukene var jeg lite på hybelen, men fikk ofte sitte på med Ellen til universitetet om det passet i tid. Det skjedde så mye rundt studiestart, og det var mye uteliv også, men damene så oftest en annen vei. Jeg tror de ”luktet” at jeg var 20 og upult. Så var det en varm høstsøndag jeg hadde stått opp seint, og kanskje var ørlite fyllesjuk. Jeg fikk ut i hagen for å trekke luft, og der traff jeg Ellen som nøt de siste solstrålene i bare singlet og shorts. Hun spøkte litt om det hadde vært en fuktig natt, og så hentet hun en cola til meg. – Har du noe fore i dag, spurte hun. Jeg hadde egentlig tenkt å lese, men invitasjonen til ett eller annet med min sjarmerende hybelvertinne fikk meg fort til å glemme de planene. Hun fortalte at hun pleide å kombinere en tur i skogen med en joggetur. Først jogget hun til skogsområdet, så gikk hun en tur og så jogget hun hjem igjen. – Det er veldig hyggelig med selskap, sa hun. – Min mann er på konferanse i Japan, og det er så kjedelig å være alene hele tiden. Men du kanskje ikke orker? Hun sendte meg et lurt smil som fikk det til å nappe litt i buksene. Selvsagt hadde jeg lyst og ork. Jeg tok på meg treningstøy og snart var vi av gårde.
Mens vi jogget pratet vi ikke så mye. Jeg trodde jeg var i rimelig god form, men kvinnen på over 40 var vanskelig å holde tritt med. Noen ganger lot jeg henne jogge litt foran for å se på rumpa hennes som var ekstra fin i den trange shortsen. Da vi kom til skogstie... Les hele novellen
