Linda hadde fått en dyp rynke i pannen. At denne marerittlignende drømmen skulle dukke opp akkurat nå var vel ikke så rart kanskje, - hun hadde jo truffet Magda igjen, - lange, kraftige og uberegnelige Magda som hun ikke hadde sett siden skoledagene! Men noe var forandret... Linda rynket pannen, hun skjønte ikke riktig hvorfor, men hun var ikke redd Magda lenger...
Hun skrudde på dusjen så det skrek i vannrørene, - ikke akkurat noe luksushotell, men om to dager var konferansen over, og da ville de dra hver til sitt igjen, hun og Magda... Kanskje like greit det, men Magda var ikke slik som hun husket henne lenger. Hun virket til å være helt som alle andre, og ikke den plageånden hun en gang hadde vært... Linda hadde studert henne i løpet av dagen, og jo mer hun så, desto mer urolig hadde hun følt seg, men ikke på samme måte som før...
Egentlig hadde Magda aldri gjort henne noe av betydning i løpet av alle de årene de gikk i samme klasse på skolen, men Linda hadde alltid vært redd for Magda på et vis, selv om hun også beundret hennes overlegenhet. Magda var like lang som Linda var liten, strek som en okse, banket alle guttene på skolen, best i all fysisk aktivitet, men når det kom til skolefag, lå Linda et hestehode foran. "Kanskje derfor at hun alltid var så fiendtlig innstilt til meg," tenkte Linda mens det varme vannet strømmet nedover den lille, slanke og velskapte kroppen.
Linda forsøkte å skyve tankene på Magda bort, og gikk så tilbake til senga for å forsøke å få seg litt søvn igjen. Klokken var passert to, og det var helt stille over hele hotellet. Bare støyen fra den stadig avtagende trafikken utafor trengte inn i rommet. H... Les hele novellen
