Som den uskikkelige mann jeg er, var planene ganske klare for kvelden. Elskovsredet mitt i sentrum skulle endelig få sin innvielse. Det var flere måneder siden jeg hadde leid det nå. Kontant. Møtte opp hos husverten hver måned men en - etter min oppfatning - ganske liten sum med penger. Leiligheten var ikke så stor, kjøkken, bad (med stort hjørnebadekar) og et soverom med dobbeltseng.
Vi fikk på oss ytterklærne og gom oss ut i Oslo-natten. Tre mannfolk på byen, men kvelden forløp ganske så rolig. Helt til Kristoffer ble så sørpe dritings, at han ble kastet ut fra klubben vi befant oss på. Jeg fulgte etter og fant en drosje. Det ble Anders som fulgte med i drosjen. Han var en fin kamerat å ha. Alltid til å stole på - men jeg ble glad når han også dro, uten å vise det selvsagt. Det som skulle skje nå var min hemmelighet. BARE min hemmelighet.
Etter å ha sett dem kjøre av gårde stakk jeg inn på klubben igjen. Nå var det bare meg. Jegeren alene, på jakt blant storbyens unge, lettlurte jenter. Nesten umiddelbart fikk jeg øye på henne ved baren. Hun satt tilsynelatende også alene, i en trang, svart kjole. Håret var kort og platinablondt. Hun stirret hvileløst på flaskehyllene bak bardisken, men drakk ikke.
På fingeren fantes det ikke noen ring, så hun var antakelig ikke seriøst opptatt.
Jeg tok på meg det smilet jeg etterhvert hadde lært at fungerte så godt og stilte meg opp ved siden av henne. Satte ned drinken jeg nettopp hadde kjøpt ved foran henne og sa at ”den er din".
Hun snudde seg mot meg, tydelig nysgjerrig. "Min? Nei, jeg har ingen drink". Det tok et par sekunder til med et forvirret blikk fra hennes side, så skjønte hun det. Smilet kom. "Takk! Tusen takk!". Hun grep drinken og tok en stor slurk. Kunne nesten høre at alkoholen begyn... Les hele novellen
