Pappas nye kone var grusom, en jålete berte. men datteren hennes var grei, to år yngre enn meg. Hun var liten og nett, med to knøttesmå pupper og lange lyse fletter. Hun betegnet meg som broren sin, til venninnene sine.
jeg hadde aldri vært interessert i henne, den ene uka jeg måtte være hos pappa koblet jeg ut alt, satte meg på rommet mitt og hørte på den mest dystre musikken jeg fikk tak i. For å protestere mer pierced jeg nesa, leppa og øyebrynet, kledde meg bare i sort og bannet som en uvær. faren min gav meg opp. Min egen mor sa at hun forstod... jeg var gjennom en fase. Jeg var pokker meg ikke gjennom noen fase, jeg skulle bare få dem til å holde seg unna meg. jeg hatet hele familien min, tanter som onkler, stemødre og eplekjekkaser. Planen min funket. Når familien skulle noe sted var det ingen som bad meg børste håret, de ville rett og slett ikke ha meg med.
Passet meg bra.
Stemoren min sin datter Ida, var en yndig blomst, kledd i rosa og hvitt med små blomster på. Smilte og lo. Alle elsket henne. Jeg unnet henne det, hun var ikke skyld i at faren min fant en ny dame. Hun ble tvunget til å være med på leken, akkurat som jeg.
Det var en søndag formiddag, hele familien og til og med naboen vår skulle i dåp. fetteren min hadde fått en en sønn for tre måneder siden, og nå skulle ungen døpes Henrik. Stemoren min kjente på pannen min like før vi skulle dra. denne gangen måte jeg liksom være med. -Du, Albert... jeg tror gutten vår har feber. Sa hun. "gutten vår" tenkte jeg.
-Feber? Pappa kjente på pana mi. -Nee... tror du det da? han virket en smule forvirret. -JO! han har feber. han MÅ bli hjemme, du vet hvor sårbare de er i den alderen... ja især gutter. faren min nikket. -Er du sikker Stine... jeg mener, er det ikke litt rart om vi aldri tar ham med noen steder? Hun ristet på hodet. -De flese forstår oss. Kom, la oss dra! Hun klappet meg på kinnet og gikk ut. faren min smilte til meg.
-God bedring da... Les hele novellen
