Jeg var lykkelig over at drømmen min endelig var gått i oppfyllelse. Tenk, her red jeg nå på prærien i Arizona, jeg skulle overnatte under åpen himmel. Dette hadde jeg drømt om siden jeg lærte å ri. Å ri hele dagen i nye landskap, spise bønner og flesk om kvelden ved husvognen, og så sovne inn til synet av tusen millioner funklende stjerner. Dette var en cowboytur, en 10 dagers opplevelsestur hvor hovedpoenget var å følge i de gamle cowboyers fotspor, leve som dem (uten alt slitet med kveget, riktignok), se det landskapet de så, og fornemme hvordan det var på den tiden. Og oppleve noe av de farene de stadig ble utsatte for. Skjønt, det kunne jo ikke sammenlignes, ikke egentlig, men det var gøy likevel.
Leder for gruppen min var Joe. En ekte cowboy i førtiårene, barsk, tøff, nesten litt Clintwoodaktig. Om han hadde never av stål vet jeg ikke, men jeg skulle gjerne kjent dem på kroppen min. Vi var 9 stykker i gruppen, og to av oss var enslige kvinner. Den andre var fra Nederland.
Jeg så straks hvordan den andre kvinnen, Helena, la seg etter Joe. Jeg ville ha moret meg og fulgt med på det hele på avstand, hadde jeg ikke vært så interessert i Joe selv. Men det var ett eller annet med ham, han hadde en rå magnetisk tiltrekningskraft. Og en enestående evne til å led... Les hele novellen
