Det er dødtid på jobben, så jeg ringer til en venninne av meg, og ber henne med ut på middag. Hun sendte meg blomster i dag - kjempekos! Er det ikke rart at jenter henger seg opp i slike datoer, og at gubben som man egentlig skulle ha delt dagen med, ikke enser en lengre?
Det banker på døren. En mann i uniform, står utenfor med en bukett med hvite roser (liker ikke de tradisjonelle røde, så må være fra noen jeg kjenner) i hånden. Han ber meg følge ham til limosinen, som står på utsiden og venter på meg. Jeg løper rundt meg selv... Hva er dette da?? Jeg sier navnet mitt for å forsikre meg om at det er meg han kommer for å hente. Han nikker, og tar meg under armen, og følger meg til bilen. Oi! Snakk om størrelse på bil! Man kan nesten speile seg i lakken, så blank er den.
Sjåføren rekker meg en pose, og ber meg skifte i baksetet. Oppi posen ligger det en rød liten sak, en børste, et spenne, litt sminke, sko, og en flott veske. sminkespeil er det selvsagt i limosinen. Jeg ser at sjåføren trykker på en knapp, og at en skillevegg kommer opp. Kler på meg kjolen, og setter håret opp i et spenne, og føler meg ganske sexy her jeg sitter.
Bilen stopper utenfor byens beste restaurant. Jeg er litt nervøs, og vet ikke helt hva som vil skje nå, og hva som forventes av meg. Blodet bruser i min gamle kropp, og jeg føler meg ti år yngre, enn da jeg satt for en time siden, og sutret på jobb.
En servitør følger meg til et bord, der min mann sitter å venter, oppdresset i smoking. Bordet er dekket med sølvbestikk, damaskduk, porselenstallerkner, krystallglass og starinlys. Det strømmer en behagelig melodi ut fra et anlegg i bakgrunnen.
Vi spiser de deiligste retter, drikker vin, danser og koser oss. I bryllupsgave fikk jeg et diamant... Les hele novellen
