En særdeles attraktiv kvinne, med veldreide proposjoner, og en selvsikkerhet som viste at hun var sin skjønnhet bevisst, uten at hun framstod som en uoppnåelig gudinne. Hun sto ved rekka på "M/F Solbris" og speidet ut over det uendelige havet, kun avbrutt av enkelte øyer og skjær. Hun hadde vært her før, men lot seg hver gang overraske over den vakre utsikten til alle kanter i den glittrende sommersolen. Hun følte seg fri, løssluppen og attraktiv. Hun hadde i flere år jaget en karriere innen psykologi. Men karrierejaget, byens rastløshet, hadde satt sine spor i henne. Hun hadde prøvd å date en del kandidater, men hadde som oftest blitt skuffet.
Hun hadde datet en lege, en vetrinær og 2 universitetsforelesere. Den ene var psykolog, og den andre hadde doktorgrad i antropologi. Hun gren på nesen når hun tenkte på antropologen. Han hadde gitt henne følelsen av å bare være enda ett menneske han kunne studere. Han var flott bygd, med ett flott hus og en solid økonomi, og burde vært en god kandidat. Men hans egoisme, og følelseskalde fremtoning hadde gitt henne en svak kvalme da han hadde tatt henne på gang gulvet i hennes eget hjem da han fulgte henne hjem etter en bedre middag med vin og levende lys. Allerede under middagen hadde hun ant at dette var en tabbe.
Hun hadde hverken vært motvillig eller villig, men hun følte seg nesten som et voldtekstoffer da han presset seg opp mot henne i gangen. Hun hadde tenkt å kysse han farvel, men han grep tak i henne og presset henne opp mot veggen og hadde løftet opp skjørtet hennes, og med ett rykk hadde han rykket den lekre silkestringen av henne med ett spr... Les hele novellen
