Han var på landsbygda, ingen tvil om det. Hadde han forlatt sykkelen noen annet sted uten påpass og med nøklene i hadde det vel knapt vært såpass som en oljeflekk igjen. Men her ute kunne man parkere den hvor som helst og gi seg eventyrene i kast uten å frykte for å bli rundtjålet. Han hørte lav latter og knising fra badet, og han kjente ett lite stikk av dårlig samvittighet. Han skjønte ikke hvorfor dette stikket av samvittighet, men skjøv det hele bort og tenkte på sykkelen.
Han ropte ut til jentene på badet at han skulle stikke til kaia en tur å se om han kunne få tauet sykkelen til ett verksted eller liknende, og om ikke annet få tatt hånd om bagasjen.
Nede ved kaia stod en gammel mann og så på sykkelen, og var tydelig intressert i den gamle brumhaugen. "Korpen" dro frem en sigaretteske og spanderte en på gubben som ivrig tok i mot og dampet løs på sigaretten.
Gubben kunne fortelle at han hadde ikke sett en Harley Davidson siden 1945 da tyskerne ble kjeppjaget til havs av de allierte, men at han ofte hadde hørt og forsåvidt skimtet ett og annet glimt av dem da de tordnet i land om sommeren når skjærgården ble hærtatt av turister.
"Korpen" tenkte på sin egen landstigning, og tenkte at sjelden hadde vel en "okkupant" blitt så godt tatt i mot. Gubben kunne også fortelle at han hadde en ganske stor vognbu som fungerte som stedets verksted om det skulle bli reperasjon av sykkelen. Det fristet mest å la falcken ta hånd om sykkelen og bare sende den hjem for å slippe problemet akkurat nå. Noe mekaniker ville "Korpen" aldri bli. Men da gubben tilbydde seg å få skiftet toppakninga var saken avgjort. En flaske vodka skiftet hånd, ett håndtrykk og avtalen var i boks. Gubben hadde jobbet som mekaniker hele sitt liv, og påstod at a... Les hele novellen
