Det er bestemt ikke bajeren som har fått meg til å vende tilbake til den glade byen. Ei heller morgenbrød…
Nei, det er Niels. En tjue år gammel snekkersvenn, som lukter friskt av kroppsarbeid og en pung full av sprell levende sædceller. Han er blond, men nokså kort, noe som på en måte fremhever kroppen hans, meislet av tunge løft og stadig bevegelse.
Første gang jeg så ham, han slo seg ned ved mitt kafébord uten å spørre, fikk jeg vann i munnen – bokstavelig talt. Foruten en real strekk på buksa, da. Jeg visste at jeg måtte ha denne åpenbaringen. Vinnersjansene kalkulerte jeg til ganske små. Niels virket energisk, blid, og skamsmigret serveringsdamen som kom med Faxe Fad og den lille. Ingen ting tydet på at han kunne tenke seg pikk, selv ikke til en forandring.
Han frittet meg ut om mitt privatliv med en herlig usjenert og unorsk holdning. Jeg fortalte litt, at jeg var 29, skolelærer og gift. Siden ringen blinket i solen, var det ikke nødvendig å legge skjul på det, selv om det ikke akkurat passet med tanke på mine hensikter. Likevel unnlot jeg å si at forholdet var til veis ende. Jeg hadde i min dumhet betrodd henne at jeg likte å ha – og ofte hadde – sex med menn. Dagen etter forlangte hun at jeg skulle ut av leiligheten.
Nok om det. Niels fikk meg nesten til å gispe av kåthet. Armene, brune og sterke, den malingflekkede t-skjorten løst over den slanke, veltrente t-skjorten, kulen på jeansen, like flekket av maling. Og når han gikk på do så jeg den smale, runde rumpa som så ut som om den var sydd spesielt for å passe i buksa.
Jeg måtte ta en dansk og trekke et dypt åndedrag for ikke å gjøre noe overilt. Som å legge hånden over den deilige, forlokkende kulen i skrittet. Heldigvis slapp jeg det. For jeg hadde gjort det, hvis ikke noe hadde skjedd. Et par øller etterpå sier plutselig Niels: - Du ser skrapp ut, nordmann.
Det kunne væ... Les hele novellen
