Så bøyde jeg meg ned for å tre trusa på meg. Men da kom jeg på at det umulig kunne være folk i nærheten, så jeg lot det være.
Jeg kan ikke huske sist jeg gjorde dette, det må ha vært en gang når jeg var barn:
Men det var først nå jeg husket hvor godt, hvor fritt det føles å svømme rundt uten klær som strammer og gnager.
Jeg dukket under og dro håret bakover, tok et par tak og la meg flytene på ryggen. Vannet var avkjølende, men mildt og deilig, solstrålene glitret som tusener av små te-lys på vannflaten.
To små spurver fløy lekent over trærne og livet var perfekt denne varme sensommerdagen.
Jeg vet ikke hvor lenge jeg lå slik, men det var lenge nok til at alle tanker og problemer forlot mitt sinn, jeg fløt faktisk ganske så langt bort fra stedet jeg først svømte ut fra. Slik lå jeg, på vannflaten med lukkede øyne og et smil om munnen. Brystene stakk opp fra vannet som to liljer, fingrene strøk seg rundt i skrittet mitt.
Jeg fløt veldig lenge. Jeg var fullstendig avslappet og rolig, helt til jeg hørte noen lyder!
Plutselig ble jeg livredd for at noen hadde sett meg, og jeg dro meg inn til svaberget og lå stille og lydløst. Lydene kom tydeligvis fra en liten vik rett nedenfor. Nysgjerrig som jeg var smøg jeg oppover berget til jeg så hva det var som laget disse forunderlige lydene. Og rett nedenfor så jeg to unge mennesker. Like nakne som meg selv, kropper som omfavnet og kjærtegnet hverandre. Jeg følte det som om jeg ikke burde, men jeg ingenting i meg kunne la være å smugtitte på paret som kun lå noen meter i fra meg.
Det var en jente, kanskje et par år eldre en meg selv. Hun var passe slank men hadde flotte kvinnelige former, håret var rød-blondt og hennes øyne var store og grønne. Hun lå ved siden av en mann, omtrent like gammel som henne, han var forholdsvis høy og h... Les hele novellen
