Cathy åpnet skapet og begynte å rydde ut matvarene som sto der. Det var lørdag morgen, og i motsetning til mannen sin Roman, likte hun bedre å gjøre husarbeid på lørdagene enn å glane på TV-en. Hun leste på en boks kikerter, som hadde gått ut på dato for over ett år siden, og slengte den i søpla.
Kaffen var ferdig, og Roman, som var kaffedrikkeren i huset, skjenket i det romslige Blodbanken-kruset som Cathy hatet. Men han ombestemte seg visst og omfavnet kvinnen sin bakfra. Hånden hans fanget hennes, og det glitret i ringene deres. Roman hvisket noe til henne.
Hun smilte for å undertrykke en løssluppen latter. ”Det er bare halve sannheten,” svarte hun. Roman kjærtegnet den slanke, bare lille foten hennes med sin tennissokk – klødde.
Han var alltid så pertentlig. Vel, ikke egentlig, bare mer pertentlig enn henne. Og det irriterte henne grenseløst at hun ikke kunne ”straffe” ham for det. Så hun holdt et godt grep i det bølgende, svarte håret hans og lot ham ta henne med seg.
Sengen deres sto i stua, siden de hadde malt ferdig soverommet torsdagen før. Den var uoppredd, og fremdeles varm. Cathy gnaget på stoffet i den enkle, svarte genseren hans, og slikket på det til hun kjente smaken av huden hans gjennom det. Den var helt spesiell, og nå fikk den lystene til å murre langt der nede, bare helt forsiktig. Romans sterke, men hensynsfulle hender dro av henne den blå tunikaen og gjennomboret henne med blikket. Hun så på ham, hvor vakker og sterk han var, og hun fikk dårlig samvittighet da hun tenkte på hvor altfor sjeldent hun sa det til ham. Hun klemte seg inntil ham og kysset kjevelinjen hans. Lysten brant og tvang ham til å puste ut. Han dro av skjørtet og kjente duften av kjønn, hun var frekk og truseløs.
Armen hans smøg seg rundt den bløte, runde magen hennes, og da hårene hans strøk over huden hennes, ble hun endelig våt. Roman la seg ned på den uryddige haugen av puter, og ... Les hele novellen
