Treninga var akkurat ferdig, og alle sammen gikk til garderoben. Treninga var fotballtrening for damelaget til et lag i toppserien for kvinner, jeg ønsker ikke å oppgi navn på hverken klubb eller personer, så alle navn er anonymisert. På vei inn i garderoben ba Eva, treneren vår, meg om en liten prat for å diskutere utviklingen min. Mens jeg sto og ventet på å prate med Eva ga Siri, kapteinen vår og mitt store idol på banen, meg et saftig klaps på rumpa med flathånda. «Bra jobba i dag Pia! Du har blitt utrolig god til å sette ut baken og skjerme ball! Fortsett slik, så blir du en nøkkelspiller for oss etter hvert!» Jeg rødmet av de rosende ordene og stotret fram en takk. Det var stort for meg å få ros av en av de etablerte stjernene som hadde spilt og dominert på dette nivået i mange år. Jeg hadde bare fått enkelte innhopp og trent med laget et halvt års tid etter å ha blitt hentet til klubben fra en naboklubb et par divisjoner under. Med mine 21 år var jeg fortsatt for novise å regne i denne sammenhengen.
Jeg bør vel beskrive både Siri og Eva litt mer inngående før jeg fortsetter.
Siri var kapteinen med stor K. Hun var en av de store profilene ikke bare på laget, men også i divisjonen. Siri var den mest rutinerte spilleren på laget vårt med sine 31 år, og fungerte som Eva’s forlengede arm mot resten av spillerne. Hun var ganske høy, hadde kullsort relativt kort hår og klassisk vakre trekk. De lyseblå øynene hennes var hypnotiske, men kunne bli like sorte som håret hennes om hun ble sint. Hun var en skikkelig atlet, det fantes ikke et gram overflødig fett på kroppen hennes. Men selv om hun var muskuløs og gjennomtrent, hadde hun klart å bevare det klassiske feminine ved kvinnekroppen med runde faste bryster og en flat har bakpart.
Eva var treneren vår, og hadde rukket å bli 41 år. Hun hadde også vært en stor profil i fotballmiljøet da hun fortsatt var aktiv, før hun nå hadde blitt en merittert trener. Hun var kjent som en demontrener som krevde ... Les hele novellen
