Hun het Stine og var 20 år, Stian var bare 16. Hun smilte til Stian og hilste. Stian rødmet og hilste tilbake.
Han fortsatte hjemover, det så ut til å bli regn og han begynte å dra opp hetta på genseren sin. Da hørte han Stines stemme ved siden av seg, hun hadde stoppet for å spørre om han ville sitte på hjem.
"Hei, skal du hjem eller? Hvis du vil kan du godt sitte på." sa hun med vinduet rullet ned.
"Ja gjerne det" sa Stian og fortet seg rundt på passasjersiden og hoppet inn.
"Begynner vel snart å regne så kan jo ikke la deg bli våt." sa hun og smilte.
Og før Stian fikk svart så fallt de første regndråpene på ruta på bilen.
"Er synsk jeg skjønner du." sa hun og smilte og satte på vindusviskerne. Stian smilte og begynte å fikle etter mobilen for å sjekke om noen hadde ringt eller sendt melding.
"Skal du være noe sted i kveld eller?" spurte hun
"Nei, har ingen spesifikke planer i kveld." sa han stille tilbake.
"Ingen planer fredag kveld? Kjekk gutt som du?" sa hun smilende.
"Nei, har ingen planer i dag.." sa han veldig rød og forbauset.
"Da kan du jo bli med meg hjem og holde meg med selskap, da?" sa hun. Stian var ikke vant til at jentene var de som tok initiativet.
"Ehh, ja det kan jeg godt" sa han. "Hva har du lyst til å gjøre da?"
"Nei, det finner vi ut av, kanskje titte på en film eller noe?" Stian nikket og prøvde å få pulsen ned, den dundret så hardt at han var sikker på at Stine kunne høre det. Det hadde begynt å regne veldig mye nå. Så mye at vindusviskerne nesten ikke klarte å gjøre jobben skikkelig.
"Bra vi snart er fremme" sa hun og smilte.
"Ja, det regner sykt mye." sa han litt mer mandig og selvsikker i stemmen.
Vel fremme hos Stine så kjørte hun inn i garasjen og stoppet bilen.
"Uff, vi må ut i regnet likevel" sa hun og smilte litt oppgitt... Les hele novellen
