Plutselig kjente hun en lodden arm riste henne våken. Hun åpnet raskt opp øynene, og ble helt overrasket fordi over henne raget store trær til værs. Hun skvatt til, og tittet så til høyre side. Der sto det en bjørn! Hun tittet til venstre. Der sto det en gris! Hjelp, skrek hun! Hvor er jeg??? Bjørnen smilte i den grad bjørner kan smile. Og så begynte han å snakke et språk hun kunne forstå.- Du er kommet til Hundremeterskogen, sa han. - Hva??? svarte Bærtha. - Hundremeterskogen??? Det betyr altså at du er….ja…..at du er….ja….. Prinsesse Bærtha klarte ikke få frem et ord til. Men bjørnen smilte bare. - Det stemmer, sa han. Jeg er Ole Brumm. Velkommen! - Og jeg er Nasse Nøff gryntet det borte fra venstre side. - Oi så flott, pustet Bærtha lettet ut. Jeg vet jo at alle dere er snille, sa hun og satte seg opp og smilte.
Ole Brumm og Nasse tittet på hverandre og gliste lurt. - Vel søta, du må ikke tro på alt det som står i eventyrene, sa de og lo høyt.Plutselig bøyde Ole Brumm labben opp mot munnen sin og stakk to fingre inn og plystret høyt.- Kom an boys! Partytime! ropte han høyt, og etter noen minutter ble den åpne plassen fylt me... Les hele novellen
