Du vet ingenting om hva som skal skje, hvor lenge du skal være borte, eller hvor du skal. Alt du vet er det din Herre sa. "Møt meg der klokken halv ni presis! Ikke kom for seint tøs." Men nå er klokken fem over halv. Herren er jo alltid presis. Du begynner å studere hver bil. Prøver å se over de sterke frontlysene for å se den trygge og kjente profilen til din Herre. Men hver gang gir de røde baklyktene en følelse av skuffelse. Fortvilelsen sprer seg i kroppen din. Du føler deg mer og mer alene for hver bil som passerer deg. Du kjenner at kveldskulden blåser opp skjørtet. Kjærtegner den nakne fitta di. Det kjennes kaldt der den er våt. Du har vært våt helt siden din Herre ringte for tre timer siden. Du vet at han vet. Han vet så alt for godt hvordan du reagerer på hans ordre. Han vet at du er klar for han.
Enda en bil nærmer seg. Frontlysene fanger deg, blender deg da du nok en gang forsøker å se hva slags bil det er. Denne gangen stopper bilen ti meter før busstoppen. Den står stille på tomgang et øyeblikk, ... Les hele novellen
