Det solide bjørketreet, med en tykk gren i passe høyde, gjør nytte for seg denne solrike ettermiddagen. Solen varmer ikke så mye nå på ettersommeren, så den ellers nakne kroppen min skjelver lett. Noe pga temperaturen, noe pga forventingene og frykten. Brystvortene knopper seg. Du ser på meg, fornøyd. Spør om jeg fryser. Venter ikke på svar, men kommer helt bort til meg. Brystklemmene du har i hånden plasseres der de skal. Sånn, sier du, nå trenger du ikke fryse der mer ihvertfall.
Jeg stønner lett når de plasseres på vortene mine. Den lette smerten de gir med en gang tenner meg bare mer. Du drar litt i de. Kjenner etter at de sitter ordentlig på plass slik de skal. De sitter. Trenger vel litt varme på rumpa også du da, halvveis spør du, halvveis konstaterer. Klapset på rumpa med flathånda kjennes på den litt kalde rumpa mi. Du fortsetter litt mildere. Varmer meg opp.
Varmen brer seg i meg, ikke bare på rumpa, men over hele kroppen. Sitringen i meg tar over det som var bare vondt. Nå kjenner jeg at jeg vil bare ha mer. Og jeg vet jeg får det jeg ønsker. Vet at du vil og ønsker at jeg har det bra. Vet at du leser kroppspråket mitt så bra at jeg ikke trenger å si noe som helst. Stønner lett når jeg ser hva du har i hånda nå. Den store pisken ser farlig ut, ser vond ut.
Du gir meg et hardt slag. Kroppen min spenner seg. Smerten går fort over i varme. Slagene fortsetter, noen harde, noen lette. Jeg vet aldri hva som kommer. Det spiller ingen rolle for meg heller akkurat nå. Øynene mine er lukket, kroppen spenner seg for hvert slag. Noen ganger er de så harde, så overraskende at jeg skriker til. Men like fullt nyter jeg det. Nyter varmen som fyller hele kroppen min. Nyter å se deg når jeg åpner øynene. Nyter å se at du også liker det.
H... Les hele novellen
Gjerne kom med flere..
Anonym | 4/17/2024 - 05:04