En solid knute rundt sengestolpen forhindrer at hun får brukt den til noe hun ikke skal.
Med beherskede bevegelser tar jeg den andre armen hennes, og strammer lærmansjetten rundt håndleddet hennes.
Blikket hennes møter mitt, og jeg kan se at hun absolutt ikke har noe imot behandlingen hun blir utsatt for. Forsiktig strammer jeg remmene, og trer nok et rep igjennom den runde ringen av galvanisert stål.
Blikkene våre møtes igjen, og vi holder øyekontakten samtidig som armen sakte blir trukket ut til siden, før jeg med en solid knute fester repet rundt den andre sengestolpen.
Hendene mine glir over den nakne, faste kroppen hennes, og hun lukker øynene halvveis, nyter kjærtegnene mot den varme huden.
Med ett tar jeg ett godt tak rundt den ene ankelen hennes, og holder foten i et godt grep.
Hurtig finner jeg frem en av de nye mansjettene, og legger den rundt ankelen.
Hun er ikke fullt så velvillig nå, men lager ikke en lyd.
Hun ønsker neppe å informere vår gjest, som sitter i stuen om hva som foregår like ved henne, faktisk mindre en 40 cm unna, men allikevel ute av syne, skilt av en tynn vegg, men godt innenfor hørevidde.
Ganske hurtig er begge anklene festet til de nedre stolpene, og kroppen hennes er sperret ut som en fire armet stjerne.
Et øyeblikk blir jeg stående å stirre på henne, ja stirre er det rette utrykket.
Hun er praktfull der hun ligger, jeg kjenner junior vokse i buksa, og en voldsom trang til å hoppe på henne melder seg.
Men, noen forsiktige berøringer er alt jeg unner meg, før jeg finner frem det øyebindet, av sort skinn, fra skuffen.
Hun ligger med øynene igjen, og ser det ikke, men reagerer med en gang når jeg setter med ved siden av hodet hennes, hun åpner øynene, og ser på meg, samtidig som en tungetipp lekent glir over leppene.
En kvinne stemme lyder fra stuen
- Hva holder dere på med der inne?
- Ikke noe spennende, vi kommer straks inn ... Les hele novellen
