Folk aksepterer meg og jeg ser usannsynlig lyst på fremtiden. Jeg er høy og stor, med god skjeggvekst og brede skuldre, ja jeg har nesten dårlig samvittighet over hvor kraftig jeg hadde blitt i forhold til hvor lite tid jeg hadde brukt på treningssenteret. Iallfall sammenlignet med de andre guttenes totale dedikasjon og deres spinkle resultater. Jeg hadde alltid skyldt det på ”gode gener”, som man kalte det. De hadde også utstyrt meg med noe jeg bare kan beskrive som en formidabel kuk. Både lang og tykk. Jeg har med andre ord blitt en ordentlig mann.
Vi guttene hadde vært nede på fotballbanen etter skoletid for å spille fotball og Daniel lagde som vanlig trøbbel. Han skjøt ballen forbi meg og misset målet med en meter, men påsto at jeg hadde vært nær ballen og krevde corner.
Jeg ropte og sto på mitt og prøvde å forklare at jeg ikke engang var i nærheten av ballen.
Like raskt som ballen hadde flydd forbi meg, urørt vel og merke, svarte Daniel:
”Ja, og hva vet du om det a? Faen om homser kan spille fotball!”
Jeg trodde jeg hadde kommet over dette steget i livet mitt og følte brått et sting i siden – jeg visste ikke hva jeg skulle si. Plutselig var det noen som ropte fra den andre siden av banen:
”Hei hei, hva var det du sa nå?!” Jeg ble litt glad når jeg så hvem det var, litt spent også faktisk. Det var Are, den nye mattelæreren til førsteklassingene; helt nyutdannet fra universitetet og ikke så veldig mye eldre enn alle oss andre egentlig. Han var faktisk skikkelig deilig og kraftig og han gikk nesten alltid i stramme bukser som viste at han var godt utrustet. Han var en autoritetsfigu... Les hele novellen
