Jeg har kjent Trygve i snart tre år. Vi møttes på treningsstudioet der vi begge trener. Siden vi likte samme type trening ble det til at vi pratet mye sammen, og fra det har det utviklet seg et nært vennskap. Vi prøver å få tid til å trene sammen et par, tre ganger i uka. Denne lørdagen hadde vi jogget i marka.
Jeg lukker øynene og nyter sola, så jeg skvetter litt da Trygve kommer ut på terrassen - fortsatt ganske våt etter dusjen, og med bare et håndkle rundt livet. ”Jeg må bare ha litt vann av deg,” sier han og smiler. Jeg rekker ham vannglasset, og blir sittende og se på ham drikke. Han er ordentlig kjekk, Trygve. Høy og muskuløs etter all treninga. Ganske lyst hår med fall i. Nå er det nesten krøller - han burde klippe seg litt, tenker jeg. Han har masse hår på brystet, det ligger små vanndråper i krøllene der. Jeg pleier å kalle ham for bamsen min, jeg føler meg så trygg sammen med ham. Øynene hans er de snilleste jeg vet om, og de er knall blå. Han gir meg tilbake vannglasset og sier at han får vel gå inn og få på seg noen filler. Så forsvinner han inn terrassedøra. Jeg snur meg etter han, og på vei inn på soverommet lar han håndkleet falle mens han tørker seg i håret. Han har så fin rumpe, tenker jeg. Ler litt av meg selv som tenker sånn, for jeg har jo løpt bak ham og sett den mange ganger før. Men denne gangen kjenner jeg at jeg blir varm der nede. ”Herregud, skjerp deg Mia,” sier jeg til meg selv og rister på hodet.
Når han kommer ut på terrassen igjen så har han fått på seg en shorts, og i hånda har han to glass med musserende v... Les hele novellen
