Jeg satt og smugtittet på henne hele kvelden, men turte ikke ta kontakt, jeg var litt sjenert. Det ble tid for å legge seg og jeg drømte om henne hele natten. Dagen etter traff jeg henne i leieren. Hun så meg først og kom bort til meg.
Hei, jeg heter Anita sa hun, vi satt ved siden av hverandre i går.
Jeg heter Petter sa jeg, jeg husker deg.
Ja det håper jeg da sa hun, tror du satt å så på meg sa hun og smilte.
Jeg ble litt tomat-rød og sa ja, det stemmer kanskje det.
Skal vi møtes etter middag sa hun, da er det ikke noe program.
Ja gjerne sa jeg nesten litt for fort.
Ha det så lenge da sa hun, smilte til meg og gikk.
Hun hadde nok skjønt at jeg syntes hun var søt. Tiden sneglet seg frem mot middagstid. Jeg tenkte på Anita hele tiden. Etter middag møttes vi og gikk til oppstillingsplassen sammen med mange andre, hvor det skulle være diverse arrangementer og leker. Vi snakket mye sammen og ble kjent, og jeg var stormende forelsket. Tiden gikk fort og det ble snart kveld og vi måtte tilbake til teltene. Vi ruslet sammen bortover den støvete kjerreveien, ingen av oss sa så mye egentlig. Jeg kjente hun var borti hånden min, jeg så spørrende på henne og grep den. Vi leide hverandre videre uten at noen sa noe. Så kom vi til teltplassen hvor hennes tropp holdt til.
Takk for i dag da sa hun, vi sees sikkert i morgen. Jeg ble stående litt å se etter henne, glad, opprømt men samtidig trist over at kvelden hadde gått så fort. Dagen etter møttes vi igjen på kvelden og det samme dagen derpå uten at noe spesielt hendte bortsett fra at vi leide hånden. Siste kvelden gav hun meg en klem når vi skiltes. Den 5. dagen var troppen min og badet på dagen og da fikk jeg en ide. Om kvelden møttes Anita og jeg igjen. Jeg spurte om hun ville være med ned ... Les hele novellen
