En dag hadde hun avtalt å gå på kino sammen med sin kjæreste rett etter jobb og hun spurte meg om ikke jeg kunne låse alene den dagen. Jeg kjente jo alle rutiner og alarmkoder, så jeg svarte at det skulle nok gå bra. Når de siste medlemmene hadde forlatt sentret, låste jeg dørene og tok en siste runde rundt på sentret for å sjekke at det var helt tomt. Det var en rar følelse å gå rundt på sentret helt alene. Når jeg hadde forsikret meg om at sentret var helt tomt, fant jeg plutselig veldig lyst til å trene. Jeg hadde ikke med meg noe treningstøy, men siden jeg var helt alene, og sentret lå under flere etasjer under gateplan uten mulighet for innsyn bestemte jeg meg for at jeg kunne trene i undertøyet mitt, og siden gå uten undertøy hjem.
Jeg tok av meg senterets uniform og ved resepsjonen og skrudde musikken høyt på. Deretter gikk bort til syklene. Jeg bestemte meg for å sykle litt først. Jeg har alltid elsket spinning, og det var ekstra deilig å kjenne det deilige sykkelsetet presse mot det tynne stoffet i trusa mi. Jeg vet ikke hvor lenge jeg syklet, men det kan ha vært bortimot en time. Jeg husker i alle fall at jeg var dødssliten da musikken plutselig stoppet. Jeg merket at hjertet nesten stoppet, da det gikk opp for meg at jeg ikke var alene i sentret.
I neste øyeblikk ble døren til spinningsalen åpnet, og i døren stod to uniformerte menn fra vaktsentralen. Den ene var en litt eldre kar, jeg vil anslå at han var i begynnelsen av 40-årene, den andre nesten 20 år yngre.
-"Hvem er du og hva gjør du her?" Det var den Eldste karen som spurte.
-"Je.j.jeg jobber her og tenkte bare å trene litt før jeg drar hjem", klarte jeg å stotre frem med skjelvende stemme.
-" Det stemmer. Jeg kjenner henn... Les hele novellen
