"Hei, jeg er Heidi. Jeg skal være vikar her til læreren deres kommer tilbake.", stemmen hennes bar godt i klasse rommet og flere av guttene rødmet av å se på henne. Jeg kjente selv at det brant i kinnene. En lett uro spredte seg i klasse rommet. Var jeg den eneste av jentene som tenkte slik?
Vi kom i gang med undervisningen, men jeg merket at tankene mine slett ikke var der de skulle, på 2 verdens krig og det nyere historie inneholder.
I tankene mine var det sol, sommer, strand og Heidi. En veldreid Heidi i en minimal bikini og yppige bryst. Det sitret i kroppen min.
-------------
Jeg kommer gående bortover stranda, det er bare meg og måkene. Sola skinner fra skyfri himmel og graderstokken viser 25 grader pluss. I alle fall tror jeg jeg er alene. Jeg går i mine egne tanker, legger ikke merke til noe, bare nyter sommeren. Helt til jeg nesten snubler i en dame som ligger på stranda. Hun reiser seg og strekker frem handa og presenterer seg som Heidi. Jeg måler hver cm av kroppen hennes med øynene, og jeg ser hun studerer meg også. "Slå deg ned her sammen med meg, det er så kjedelig å ligge helt alene på stranden", det var ikke nei i min munn.
Samtalen gikk lett, vi snakket om det meste. Hun spurte om jeg var i noe forhold, noe jeg ikke er. Har ikke funnet den rette enda. Øynene min trekkes mot brystpartiet hennes, brystvortene er stive og harde. Hun har tydeligvis spurt meg om noe, men jeg klarer ikke dra blikket opp mot ansiktet hennes.
"Noe du har lyst på?", hun spør igjen. Jeg får stammet frem et ja. Bikinioverdelen har knyti... Les hele novellen
