Mot alt det gyllenbrune dannet de bleke feltene etter Bhen en svært så spennende kontrast. Særlig for læregutt på sytten. Lotte var noen år eldre, og jeg hadde fantasert om henne i månedsvis. Lotte var fabrikkdirektørens unge, vakre kone. Hun var over tyve år yngre enn ham, og nærmest seg vel de tredve selv.
På det lille stedet ble det umake paret gjenstand for utilslørt interesse. Ryktene fløy, og særlig Lottes person og kropp ble diskutert. På fabrikken skrøt mange av at hadde fått tilbud om å kjøre kuken i henne, som de sa.
Særlig de yngre arbeiderne, de i tyveårene, fortalte med overbevisning om fester der Lotte hadde stått for underholdningen både med og uten klær. Skjønt de færreste trodde på historiene. Miljøet på tettstedet der taksteinsfabrikken ga arbeid til nesten alle, var for gjennomsiktig til at fiffen åpenlyst ville innlate seg med arbeiderne. Klasseforskjellen var for stor.
Dog var Lotte en modig kvinne. Vi visste at hun var fra Stockholm, og at hun tidligere hadde jobbet som ektemannens sekretær mens han var sjef for et sagbruk i Sverige, Hun hadde virkelige en deilig kropp, som hun draperte i moteklær fra selveste Paris. Og om sommeren var utringingen ekstra dyp. Hun kjørte rundt i en stor, sort Cadillac som virkelig understreket den sosiale forskjellen. Men sosietetsdamen var ikke for stor på det til å kunne smile til oss læregutter når hun passerte oss på gaten. Av og til vanket det til og med et slengkyss, alltid etterfulgt av en liten, frekk latter. Denne blonde guddommen hadde ... Les hele novellen
