Han kokte seg kaffe og skar opp brød. Spiste en rask frokost før han pakket sekken og kledde på seg de siste ytterplaggene. Han åpnet døren ut mot den lille terassen utenfor. Plutselig kjente han en stikkende smerte i siden, og en hånd som tok tak i håret sitt.
-Takk for sist! Det var jenta fra dagen før. Hun holdt en jaktkniv dypt inne mellom ribbeina hans, og et godt grep i hårmanken. Han tok ikke sjansen på noe, men var ikke veldig redd heller… Ikke enda.
-Hva vil du? Spørsmålet kom naturlig, men stemmen hans sviktet t øyeblikk. Lød litt tynn og fremmed.
-Eg vil du ska få smaga din eigen medisin, sa hun med fast stemme.
Hun skjøv ham bestemt mot døra, ba ham åpne den og presset ham inn. Innenfor døra sto jaktgeværet og en eske med patroner. Han visste hun ville se det, men kniven minnet ham stadig på at det ville være dumt å ta sjanser. Og, ganske riktig. Han hørte hennes triumferende stemme da hun så geværet. Hun dro ned ytterjakka hans over armene. Han kunne ikke røre seg et øyeblikk. Hun grep geværet, patronene og ladet det med to patroner. Hun var tydeligvis øvet med våpen…
-Bare stå helt rolig… Ikkje rør deg! Hun holdt våpenet truende foran seg. –Ta av deg jakka og buksene! Han ålte seg ut av jakka, løsnet beltet… Tenkte et øyeblikk å ta fram kniven, men ombestemte seg. Buksa falt til gulvet, han tråkket ut av den og sto der i boxeren og med ei flanellsskjorte med T-skjorte under.
-Kle av deg resten… Hun kunne ikke skjule sin egen triumf i stemmen. Han kneppet brydd av seg skjorten, trakk T-trøya over hodet… Så trakk han langsomt ned boxeren.
Kuken var langt mindre nå enn dagen før. Den hang slakt mot gulvet, med ballene som bakgrunn.
-E de alt! Hun hørtes skuffet ut… Får du han ikkje opp? Han... Les hele novellen
