Han hadde kartet i brystlomma og kompasset rundt halsen. Først skulle han følge stien som gikk fra hytta et par kilometer innover. Den lette svippsekken hang over den ene skuldra, og skyggelua satt godt bak i nakken. Det faktum at han snart fylte femti gjorde ham ikke noe. Han var frisk og sterk, og trengte ikke tabletter for å få kroppen til å virke!
Sola klatret høyt på himmelen, og han hadde gått et par timer før han satt seg ned for å puste på litt. Han hadde gått fort. Nå var han varm, og hadde funnet seg ei rotvelte fra nyttårsstormen noen år tilbake. Det var bra utsyn utover terrenget som strakk seg utover på begge sider. Han speidet litt, så etter egnede punkter for poster under jakta. Han så ei strime av røyk sno seg mot himmelen noen kilometer borte. Hvem kunne ha tatt seg inn i terrenget deres nå rett før jakta?
Han ble sittende å ergre seg litt over dette mens han spiste brødskivene sine. Han la kaffetermosen tilbake i lomma på sekken og fant kursen med kompasset. Så gikk han mot røyken og det ukjente…
Etter en halv time i tykk skog og kratt, kunne han kjenne lukta av røyken. Han gikk forsiktig over den myke skogbunnen. Han kunne ikke være langt unna nå, og han gikk varsomt framover i den retningen han mente det måtte være…
Skogen åpnet seg brått foran ham, og ei lita glenne med en bekk rennende langsomt tvers over kom til syne. Og midt på glenna, der sola nådde ned til skogbunnen, så han et lite bål og et grønt tomannstelt.
Han så ingen mennesker der, så han gikk mot teltet… Stille over den myke mosen. En me... Les hele novellen
