Redselen for å fortelle eller vise at en tente på en gutt var stor, og kunne gjøre livet vanskelig--Det kan det vel i enkelte miljøer i dag også. Men denne historien som er sann , hendte for nokså mange år siden:
Manøveren var over . Det var tydelig. Teltene stod ennå på sletta, men foran gymastikksalen var det kø av trette soldater som ventet på tur til å dusje i badeanlegget ved siden av gymsalen.
Jeg gikk i siste klasse på gymnaset, kom akkurat hjem fra skolen, da jeg så den unge offiseren sitte på den brede trappeoppgangen til skolebygget.
Det var en varm maidag med tindrende sol, men han syntes neste forkommen der han satt på steintrappa.
"Du ser trett ut!" Jeg hadde oppdaget et vakkert fint ansikt, Det var nok det og ikke et ønske om å hjelpe som førte til at jeg bad han med opp.
Min onkel var rektor på en folkehøyskole, men nå var han og kona hans reist på et seminar og jeg var bedt om å passe leiligheten,
Det var en stor leilighet rett over en del av skolen.
"Venter du på tur til å dusje" spurte jeg.? "Jeg trenger sårt til en dusj, men egentlig skal jeg se etter at ting går skikkelig for seg her!" svarte han.
Jeg mønstret den unge mannen en gang til. Han var tydelig trett og skitten etter dager i felten.
"Om du ønsker kan du komme med meg" sa jeg.
"Hvis du kan komme fra da".
"Takk gjerne" svarte han, og fulgte meg opp. Han tok ranselen med seg.
Jeg bød han noe å spise, og han takket ja.Først oppe oppdaget jeg for en staselig kar han var. ; Mye høyere enn meg, et lyst krøllet hår og et smil som virket ertende.
Men det var ikke mulig å si at han var sexy i den grønne feltuniformen.
Han spiste og drakk melk, og så gikk han inn på badet.
" Du tilbød meg dusj, men her er jo karbad også. Kan jeg blø... Les hele novellen
