En dag jeg var å besøkte mine venninner, møte jeg en eldre mann i butikken vi var for å kjøpe noen blader hei sa den gamle mannen er det ikke Ingvild da som er ute å handler, jo sa jeg, men jeg var ikke helt sikker på hvem denne mannen var, kjenner du meg ikke igjen sa han, nei ikke helt sa jeg til han da sa han at han bodde i nabo leiligheten der vi bodde før, å at jeg var den eneste jenta som alltid hadde hilst tilbake til han når han sa hei til meg når han hadde møt meg ute.
Å ja no husker eg deg sa jeg til han du er jo den snille mannen som alltid bruker å være så snill sa jeg å smilte til han, da lo han å ga meg en klem han sa han savnet å se meg når han brukte å gå turer ute om dagene. Du kan jo komme å besøke meg i morgen hvis du er i nærheten sa han, da ropte venninnen min på meg, kanskje rakk jeg å si før jeg gikk ut av butikken.
Når jeg hadde kommet hjem å gått å lagt meg for kvelden så tenkte jeg på det gamle mannen sa at jeg måte komme på besøk, for kanskje var han ikke så snill som jeg trudde men jeg fant ut at jeg skulle dra å besøke han for jeg ble litt nyskjerrig på hvorfor han ville ha besøk av nettopp meg.
Mens jeg satt i bussen på vei til den gamle mannen så ble jeg bare mer og mer nervøs for hva han ville meg denne mannen, når jeg ringte på døren så åpnet han den å sa hei Ingvild så fint at du kom nå for jeg har laget vafler til oss som vi kan kose oss med sa han.
Mens vi satt og koset oss med vafler så pratet vi alt mulig, han var veldig grei og snill kunne prate om alt til han virket det som.
Han fortalte om da han var fange i krigen, da han hang i en krok i taket, au d... Les hele novellen
