Anne Line var en pen mørkhåret jente på 20 som akkurat hadde flyttet til Oslo fra hjembyen Trondheim hvor hun hadde vokst opp. Etter et litt mislykket siste år på videregående med litt for festelig russetid hadde hun gått et år om og igjen og fått fullført de nødvendige eksamener.
Hun hadde vært lovelig sent ute med å bestemmer seg for studieplass og dermed ble det en ganske dyr husleie selv om leiligheten var både stor og fin. 7500 kroner i måneden var ganske drøyt, men hun hadde ikke noe valg. Depositumet på 15.000 hadde lagt beslag på det meste av sparepengene hennes og nå var det snart tid for å betale første avdrag. Faktisk skulle gårdeier komme innom idag for å bytte et vindu som var sprekt. Hun håpet at han ville godta en utsettelse dersom husleien ble et tema.
Gårdeieren John var i seg selv en hyggelig mann på 42. Han var mørk i håret, velbygd og kjekk. Hun hadde ikke hatt så mange innvendinger på leiligheten, bortsett fra vinduet som han lovet å fikse.
Det var lørdag og han kom kl 10 som avtalt. Anne Line ble litt overasket da han hadde med seg en til. Dette var nevøen Øyvind som var snekker og gjorde litt forfallende arbeid for onkelen sin når det trengtes. Øyvind jobbet i et firma i byen, men stilte opp i helger og på kvelder dersom det var nødvendig.
Han var 28 år, kortklippet og ganske vanlig av utseende.
Øyvind bar inn det nye vinduet mens John holdt opp døren. Iløpet av den neste halvtimen var vinduet på plass og jobben gjort. Anne Line serverte kaffe i sofaen og praten gikk løst. Da John kom inn på dette med husleie og at den nå var forfalt sa Anne Line som sant var at dette var et problem for henne.
John ble litt strammere i maska, og spurte om hun ikke hadde noen oppsparte midler. Da Anne Line forklarte situasjonen tit... Les hele novellen
