Jeg trekker badekåpen rundt meg, før jeg åpner døren forsiktig på gløtt. «Unnskyld det sene tidspunktet... bilen min... kan jeg få låne telefonen?» Han ser ganske fredsommelig ut. Jeg tar av sikkerhetslenken og åpner. Han betrakter meg usjenert mens han snakker i telefonen. Øynene er brune og vennlige. De kler av meg. Kanskje han aner at jeg er naken under det tynne laget av frotté?
Jeg gyser... får gåsehud over hele kroppen. Ser bulen i buksen hans vokse foran øynene mine, og blir plutselig betenkt. Bare John hadde vært hjemme!
«Takk, du reddet livet mitt!» Han kommer nærmere. Hendene er store og velformete. Han lukter Fahrenheit. Brystene mine knopper seg. «Du fortjener et kyss!» Han trykker leppene sine mot mine, mens han holder den overrumplede, stive kroppen min i et fast grep. Jeg gjør ikke motstand, men svarer ikke heller.
Pusten hans er frisk og leppene harde. Før jeg rekker å forhindre det løsner beltet mitt og badekåpen glir opp. Han betrakter meg lenge, før han skyver badekåpen ned over skuldrene mine. Jeg skjelver, er blitt våt i skrittet, men ønsker ikke at han skal oppdage det.
«Hvor er sengen din?» Hendene hviler tungt på skuldrene mine. Selv om hodet mitt skriker nei, går jeg foran opp trappen. Jeg stanser rett innenfor døren og ser på ham, mens han langsomt kler av seg. Hvorfor løper jeg ikke? Hvorfor skriker jeg ikke så naboene kan høre meg? «Mannen min...» forsøker jeg, men det lyder visst ikke helhjertet nok, for han svarer omgående: «Legg deg på sengen og strekk armene opp over hodet!» Han står med beltet til badekåpen min. Jeg er ikke redd og gjør som han kommanderer. Jeg er i villrede. Han binder hendene mine omhyggelig til hodegjerdet, mens pikken gnir seg mot det ene låret mitt. Den er våt på tuppen og etterlater seg et slimete spor. Så reiser han seg og går!
Jeg dirrer ... Les hele novellen
