Jeg hadde gitt den siste antibiotikaen og de fleste pasienter hadde sovnet. Klokken var passert midnatt og jeg hadde plassert meg godt i sofaen for å se TV. Randi hadde klaget på magesmerter en god stund da hun kom inn og forklarte at hun måtte gå hjem. En lege ville komme opp og være i avdelingen slik at jeg ikke skulle være alene resten av vakten. Han skulle sove på enerommet som var ledig og jeg skulle hente ham hvis jeg trengte hjelp med medisiner eller noe annet. Jeg var ikke bekymret da det var rolig i avdelingen og det så ut til å bli en rolig natt. Ikke akkurat hva jeg håpet på, men slik er de fleste nattevakter.
Det banket på døren inn til rapportrommet. Der stod Fredrik. En ung turnuslege i slutten av tjueårene. Han var nokså høy, mørkt hår og tredagers skjegg. Han smilte. "Hei, jeg skal være her i natt. Det er du som er sykepleieren her?" Jeg bare nikket først. Ble tatt på senga av hvor kjekk han var. I de millisekundene stillheten hadde vart innså jeg hvor pulbar han så ut og hvor lite pulbar jeg så ut henslengt i sofaen uten sminke og håret i hale. Jeg skal vise deg rommet ditt der du kan få sove sa jeg. Vi gikk inn på rommet der sengen stod. Han plasserte bagen hans i hjørnet og det ble stille igjen der vi to sto midt på rommet og så på hverandre. Han smilte og jeg kniste. Plutselig forstod jeg at han ... Les hele novellen
