Min mor hadde kort lunte, så min lojalitet lå hos min stefar, som jeg så på som min ekte far. Han har vært der for meg siden jeg var ti, oppdratt meg og behandlet meg som om jeg skulle vært hans eget barn de siste åtte årene.
Jeg kom meg opp fra sofaen, strakk meg og gikk mot kjøkkenet. Jeg tok ut en kald boks med cola fra kjøleskapet og satt på en sang på iPoden min før jeg nok en gang satt meg i sofaen. Da skled døren og pappa kom inn.
«Åh! Hei Pappa. Jeg hadde ikke ventet at du kom nå.» Sa jeg mens jeg dro ned t-skjorten min litt.
«Hei, vennen. Ja, jeg kom hjem noen dager tidligere. Jeg kunne ventet til mamma kom hjem, men jeg vet at det ikke kommer som noe sjokk. La meg hente en øl, så snakker vi.» Han vandret bort til kjøleskapet og tok ut en pils. Jeg visste det. De var over. En liten gnist tente seg i meg. Brystvortene mine ble plutselig harde og plutselig ble jeg glad for mangelen min på bukser. Hvis han endelig er ferdig med henne, kanskje… han kom og satt seg ned ved siden av meg. Jeg snudde meg mot ham.
«Så, jeg og din moren din pratet lenge. Vi begge bestemte oss for at det er på tide og gå videre.» Vi satt i stillhet i et langt minutt.
«Hvordan går det, pappa?»
«Jeg har det faktisk greit. Vi har ikke vært forelsket på lenge.»
«Ja, jeg vet. Vel, skål for å endelig kunne gå videre.» Jeg heiset colaen min til skål og tok deretter en lang slurk. Pappa og jeg satt i stua, hørte på musikk, han drakk pils... Les hele novellen
