Jeg små-spøkte litt med henne når jeg skulle forklare hva hun skulle gjøre for å bryte isen litt mer, men ikke noe alvorlig, og etter det tødde hun litt opp og virket trygg på meg. Jeg forsøkte ikke å legge an på henne for å si det sånn, men var bare normalt hyggelig mot henne ispedd min vanlige humor som hun etter hvert begynte å le av. Charlotte hjalp noen andre kollegaer noen dager, før hun skulle hjelpe meg igjen. Hun ble sittende ved et skrivebord som stod på den andre siden av en skillevegg bak mitt skrivebord, litt kronglete komunikasjonsmessig, det ble en del flying fram og tilbake, men det gikk veldig bra.
En onsdag morgen kom hun som vanlig sammen med sin mor, det var en veldig varm og fin sommerdag og jeg så at hun i dag hadde valgt skjørt i stedet for bukse, jeg hadde aldri sett henne i annet enn bukse før.
Denne dagen skulle hennes mor og far i en begravelse til en bekjent, så mor måtte forlate kontoret midt på dagen. Mor gjorde avtale med meg om at Charlotte kunne bli på kontoret så lenge jeg var der, men at hun måtte gå og ta bussen hjem hvis jeg dro før mor og far ko... Les hele novellen
